Bokmålsordboka
helning, helling 2
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en helling | hellingen | hellinger | hellingene |
| en helning | helningen | helninger | helningene | |
| hunkjønn | ei/en helling | hellinga | hellinger | hellingene |
| ei/en helning | helninga | helninger | helningene | |
Betydning og bruk
- det å helle (2, 2) eller skråne;
Eksempel
- en helning på 15°;
- kurven har for liten helning innover