Bokmålsordboka
dragning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dragning | dragningen | dragninger | dragningene |
| hunkjønn | ei/en dragning | dragninga | ||
Betydning og bruk
lengsel, tiltrekning, mystisk trang eller lyst
Eksempel
- kjenne dragning mot noe(n)