Bokmålsordboka
gnisning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gnisning | gnisningen | gnisninger | gnisningene |
| hunkjønn | ei/en gnisning | gnisninga | ||
Opphav
se gnisseBetydning og bruk
Eksempel
- det oppstod gnisninger mellom dem;
- stadige gnisninger