Bokmålsordboka
uenighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uenighet | uenigheten | uenigheter | uenighetene |
| hunkjønn | ei/en uenighet | uenigheta | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- det oppstod uenighet om fordelingen;
- bilegge all uenighet