Bokmålsordboka
gemytt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gemytt | gemyttet | gemyttgemytter | gemyttagemyttene |
Opphav
fra tysk; beslektet med mot (1Betydning og bruk
Eksempel
- ha et vanskelig gemytt;
- dempe gemyttene