Bokmålsordboka
temperament
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et temperament | temperamentet | temperamenttemperamenter | temperamentatemperamentene |
Uttale
temperamanˊgOpphav
fra latin ‘blanding’Betydning og bruk
Eksempel
- de har vidt forskjellig temperament;
- ha et kunstnerisk temperament
- det å være livlig eller oppfarende
Eksempel
- ha temperament;
- det er et voldsomt temperament på gutten