Bokmålsordboka
fordring
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fordring | fordringen | fordringer | fordringene |
| hunkjønn | ei/en fordring | fordringa | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- ha små fordringer;
- gjøre fordring på noe;
- innkassere sine fordringer;
- utestående fordringer