Bokmålsordboka
fordre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fordre | fordrer | fordra | har fordra | fordr!fordre! |
| fordret | har fordret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fordra + substantiv | fordra + substantiv | den/det fordra + substantiv | fordra + substantiv | fordrende |
| fordret + substantiv | fordret + substantiv | den/det fordrede + substantiv | fordrede + substantiv | |
| den/det fordrete + substantiv | fordrete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk med betydning ‘føre fram’Betydning og bruk
- transportere utbrutt malm i gruve
Eksempel
- mer kan ingen fordre;
- saken fordrer stor oppmerksomhet