Bokmålsordboka
fallitt 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fallitt | fallitten | fallitter | fallittene |
Opphav
av fallitt (2Betydning og bruk
Eksempel
- være på fallittens rand
Faste uttrykk
- spille fallittmislykkes
- prosjektet har spilt fallitt