Bokmålsordboka
konkurs 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konkurs | konkursen | konkurser | konkursene |
Opphav
fra latin ‘sammenkomst (av kreditorer)'; jamfør konkurrereBetydning og bruk
rettslig framgangsmåte der boet til en betalingsudyktig blir beslaglagt og realisert og utbyttet fordelt mellom fordringshaverne