Bokmålsordboka
kjekling
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kjekling | kjeklingen | kjeklinger | kjeklingene |
| hunkjønn | ei/en kjekling | kjeklinga | ||
Betydning og bruk
det å kjekle
Eksempel
- kjekling om bagateller;
- kjekling mellom politikere