Nynorskordboka
testament 1, testamente 1
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
eit testament | testamentet | testament | testamenta |
eit testamente | testamente |
Походження
norrønt testament; frå latin testamentum, av testari ‘vitne om’Значення та вживання
- skriftleg erklæring der ein bestemmer kva som skal skje med det ein etterlet seg
Приклад
- skrive testament;
- gjensidig testament
- i overført tyding: det ein etterlèt seg av tankar og meiningar
Приклад
- late etter seg eit politisk testament