Nynorskordboka
stup 1
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| eit stup | stupet | stup | stupa |
Походження
av stupeЗначення та вживання
- hopp eller sprang (1, 2) med hovudet framst
Приклад
- han gjorde eit stup over kanten
- bratt fjellvegg;kant av eit stort djup
Приклад
- stå på kanten av stupet
- stort, brått fall (7)
Приклад
- aksjekursen gjorde eit stup under finanskrisa