Nynorskordboka
rådig, rådug
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| rådig | rådig | rådige | rådige |
| rådug | rådug | råduge | råduge |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| rådigare | rådigast | rådigaste |
| rådugare | rådugast | rådugaste |
Походження
norrønt ráðigr ‘klok’Значення та вживання
- som har råderett;som kan disponere
Приклад
- vere rådig over noko
- som etterledd i ord som
- eigenrådig
- einerådig
- sjølvrådig
- som veit eller kan gje råd (3, 2);