Nynorskordboka
hevd 2
іменник жіночий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
ei hevd | hevda | hevder | hevdene |
Походження
norrønt hefð ‘det å ha eller eige’; av ha (2Значення та вживання
- uskriven, men godkjend eigedomsrett, bruksrett eller liknande på grunnlag av langvarig bruk
Приклад
- krevje hevd;
- ha hevd på garden;
- dei har fått hevd på å bruke vegen
- det å bli godteken etter å ha vore brukt i lang tid
Приклад
- ordet har fått hevd i språket