Nynorskordboka
einemerke
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| eit einemerke | einemerket | einemerke | einemerka |
Походження
frå dansk; norrønt endamerki ‘grenseskil’, om jord- eller jaktområde som var éin mann sin eigedomЗначення та вживання
særleg i fleirtal: fag, arbeidsfelt som ein reknar som sitt
Приклад
- kom ikkje inn på hans einemerke!