Nynorskordboka
disputere
disputera
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å disputeraå disputere | disputerer | disputerte | har disputert | disputer! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| disputert + іменник | disputert + іменник | den/det disputerte + іменник | disputerte + іменник | disputerande |
Походження
frå latin ‘tinge, stridast’Значення та вживання
- forsvare doktoravhandlinga si offentleg
Приклад
- disputere for doktorgraden;
- disputerte for graden dr.art.
Приклад
- disputere om noko