Nynorskordboka
disfavør
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| ein disfavør | disfavøren | disfavørar | disfavørane |
Походження
frå engelsk; av dis-Фіксовані вирази
- i disfavør avtil ulempe eller skade for
- maktforholda i landet vart endra i disfavør av demokratiet
- i nokon sin disfavørtil ulempe eller skade for nokon
- avgjerda gjekk i min disfavør