Nynorskordboka
åt 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit åt | åtet | åt | åta |
Opphav
norrønt át ‘eting, mat’Tyding og bruk
- jord eller grus som blir strødd på snøen så han skal tærast eller bråne
Døme
- kaste åt på snøen
- sjukdom eller skade som tærer
Døme
- ha åt i tennene;
- eit åt i hugen