Artikkelside

Nynorskordboka

ymt

substantiv hankjønn eller intetkjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein ymtymtenymtarymtane
inkjekjønneit ymtymtetymtymta

Opphav

norrønt ymtr; av ymte

Tyding og bruk

det å ymte, ymting, uklar tale;
noko som er ymta, halvdrege ord
Døme
  • eg høyrde ymt om det;
  • eg fekk ein ymt om det