Nynorskordboka
visen, vissen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| visen | visevisent | visne | visne |
| vissen | vissevissent | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| visnare | visnast | visnaste |
Opphav
norrønt visin, eigenleg perfektum partisippTyding og bruk
- om plante(del): inntørka
Døme
- blada hang visne
- om kroppsdel: slapp og kraftlaus
Døme
- armen vart visen av slaget
- i overført tyding:
- ein liten visen fyr