Nynorskordboka
vengefang
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit vengefang | vengefanget | vengefang | vengefanga |
Opphav
jamfør fangTyding og bruk
- vidd eller lengd som dei utslegne vengene når over
Døme
- ei ørn med stort vengefang
- i overført tyding: rom til å utfalde seg
Døme
- la evnene få vengefang