Nynorskordboka
velvillig, velviljug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| velviljug | velviljug | velviljuge | velviljuge |
| velvillig | velvillig | velvillige | velvillige |
Opphav
norrønt velviljugrTyding og bruk
full av velvilje;
med velvilje
Døme
- stille seg velvillig til noko;
- bli assistert av velvillige hjelparar