Nynorskordboka
velvilje
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein velvilje | velviljen | velviljar | velviljane |
Tyding og bruk
vilje til å hjelpe eller til å gjere andre til lags;
Døme
- bli møtt med velvilje overalt;
- sjå med velvilje på ei sak