Nynorskordboka
velboren
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| velboren | velbore | velborne | velborne |
Opphav
norrønt velborinn; perfektum partisipp av bere (3, 9)Tyding og bruk
i eldre tid: fødd av høgætta folk
Døme
- velborne herre!