Nynorskordboka
veiv
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei veiv | veiva | veiver | veivene |
Opphav
norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veiveTyding og bruk
- handtak til å dreie noko rundt med;
- (rettvinkla) utbøying på veivaksling