Nynorskordboka
veike 3, veikje 2
veika, veikja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å veikaå veike | veiker | veikte | har veikt | veik! |
| å veikjaå veikje | veikjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| veikt + substantiv | veikt + substantiv | den/det veikte + substantiv | veikte + substantiv | veikande |
| veikjande | ||||
Opphav
norrønt veikja ‘bøye’Tyding og bruk
gjere veik (2, veikare
Døme
- sjukdom veiker kroppen;
- tvilsame døme veiker framstillinga