Nynorskordboka
veddeløp, veddelaup
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit veddelaup | veddelaupet | veddelaup | veddelaupa |
eit veddeløp | veddeløpet | veddeløp | veddeløpa |
Opphav
truleg etter lågtyskTyding og bruk
kappløp (særleg med hestar eller hundar) der ein veddar om utfallet