Nynorskordboka
brønn, brunn
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein brønn | brønnen | brønnar | brønnane |
| ein brunn | brunnen | brunnar | brunnane |
Opphav
norrønt brunnr, bruðr; samanheng med brenne (1Tyding og bruk
- oppgrave hol der det står grunnvatn
Døme
- hente vatn frå brønnen
- hol bora for å finne eller hente opp olje og gass;jamfør oljebrønn
- på båt: stykke av hovuddekket som er lågare enn dekket framanfor og attanfor
- rom (i båt eller på land) til å oppbevare levande fisk i