Nynorskordboka
valens
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein valens | valensen | valensar | valensane |
Opphav
frå latin ‘styrke’, av valere ‘vere verd, sterk’Tyding og bruk
- i kjemi: oksidasjonstal
- i språkvitskap: uttrykk for kor mange og kva for setningsledd eit verb må og kan knyte til seg for å lage grammatiske setningar