Artikkelside

Nynorskordboka

uvenskap, uvennskap

substantiv hankjønn eller intetkjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein uvennskapuvennskapenuvennskaparuvennskapane
ein uvenskapuvenskapenuvenskaparuvenskapane
inkjekjønneit uvennskapuvennskapetuvennskapuvennskapa
eit uvenskapuvenskapetuvenskapuvenskapa

Tyding og bruk

uvenleg, fiendtleg tilhøve;
Døme
  • det har vore lang uvennskap i familien, mellom grannane, mellom landa;
  • få slutt på uvennskapen