Nynorskordboka
utvendig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| utvendig | utvendig | utvendige | utvendige |
Opphav
frå lågtysk, av wenden ‘vende’Tyding og bruk
- motsett innvendig (1)
Døme
- utvendig måling;
- vaske vindauga utvendig og innvendig;
- ho har ei utvendig ro trass i spenninga;
- berre utvendig glans
Døme
- ei utvendig behandling av emnet