Nynorskordboka
utløyse
utløysa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utløysaå utløyse | utløyser | utløyste | har utløyst | utløys! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utløyst + substantiv | utløyst + substantiv | den/det utløyste + substantiv | utløyste + substantiv | utløysande |
Tyding og bruk
- få i gang eller vere årsak til
Døme
- spenninga kan utløyse krig;
- framlegget utløyste ville protestar