Artikkelside

Nynorskordboka

utfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein utfartutfartenutfartarutfartane
hokjønnei utfartutfartautfarterutfartene

Tyding og bruk

  1. ferdsle ut
    Døme
    • det var stor utfart frå byen før helga
  2. Døme
    • vere med på ein utfart