Nynorskordboka
tørne
tørna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tørnaå tørne | tørnar | tørna | har tørna | tørn!tørna!tørne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tørna + substantiv | tørna + substantiv | den/det tørna + substantiv | tørna + substantiv | tørnande |
Opphav
engelsk turn; same opphav som turnereTyding og bruk
- feste med tørn (2, 2)
Døme
- tørne tauet til ein påle
- ankre opp;leggje til
Døme
- båten tørnar i sundet
- gå frå vitet, bli galen
Døme
- har du tørna?
- tørne galen
- upersonleg: klikke, gå rundt
- det har tørna for han
- i uttrykk
- i uttrykk
Faste uttrykk
- tørne inngå av vakt
- eg tørna inn i titida
- tørne utfå (nokon) på vakt, purre, vekkje
- tørne utgå på arbeid
- eg tørner ut klokka fem om morgonen