Nynorskordboka
tyde 2
tyda
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tydaå tyde | tyder | tydde | har tydd | tyd! |
har tydt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
tydd + substantiv | tydd + substantiv | den/det tydde + substantiv | tydde + substantiv | tydande |
tydt + substantiv |
Opphav
norrønt þýða; av tjod eigenleg ‘gjere skjønleg for folket’Tyding og bruk
- ha som meining eller innhald;vilje seie;stå for, vere det same som
Døme
- Messias tyder ‘den som er salva’;
- kva tyder dette teiknet, skiltet?
- ein hestesko tyder lykke;
- klokka er ti – det tyder at toget har gått
- gje som hovudinntrykk, sjå ut til, peike mot
Døme
- alt tyder på at brannen er påsett
Faste uttrykk
- tyde utforklare, tolke