Artikkelside

Nynorskordboka

tut 2

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit tuttutettuttuta

Opphav

av tute (2

Tyding og bruk

  1. lyd frå instrument, varslingsapparat eller liknande
    Døme
    • høyre tutet frå bilen;
    • blåse to tut i hornet
  2. hyl, skrik eller ul (2 frå dyr eller menneske
    Døme
    • høyre tutet frå ulvane