Nynorskordboka
ture 2
tura
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å turaå ture | turar | tura | har tura | tur!tura!ture! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tura + substantiv | tura + substantiv | den/det tura + substantiv | tura + substantiv | turande |
Opphav
av tur (1Tyding og bruk
- feste og drikke;
Døme
- ture og drikke;
- ture bort pengane
Døme
- ture bryllaup;
- ture jul
- ha moro, leike, ståke
- drive omsunslaust på;buse, braute
Døme
- ikkje la dei ture fram slik