Nynorskordboka
tuppe 2
tuppa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tuppaå tuppe | tuppar | tuppa | har tuppa | tupp!tuppa!tuppe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
tuppa + substantiv | tuppa + substantiv | den/det tuppa + substantiv | tuppa + substantiv | tuppande |
Tyding og bruk
- nappe varsamt i;nappe ut or
Døme
- tuppe (ut) bos frå trøya
- sparke (noko) lett med skospissen
Døme
- tuppe ballen i mål