Nynorskordboka
trakke, tråkke
trakka, tråkka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trakkaå trakke | trakkar | trakka | har trakka | trakk!trakka!trakke! |
| å tråkkaå tråkke | tråkkar | tråkka | har tråkka | tråkk!tråkka!tråkke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trakka + substantiv | trakka + substantiv | den/det trakka + substantiv | trakka + substantiv | trakkande |
| tråkka + substantiv | tråkka + substantiv | den/det tråkka + substantiv | tråkka + substantiv | tråkkande |
Opphav
av trø (3Tyding og bruk
- setje foten mot eit underlag;gå og trø (3, 1) (på same staden)
Døme
- hesten stod og trakka og ville av stad
- flytte på seg til fots;vere i stadig rørsle att og fram
Døme
- gå og trakke i dørene
- stampe eller jamne med føtene
Døme
- trakke høylasset;
- trakke ned graset;
- trakke unnarennet i ein hoppbakke;
- det er trakka veg i snøen
- setje foten på eller i noko
Døme
- trakke på pedalane;
- ho trakkar på gassen;
- ungane trakka i sølepyttane
Faste uttrykk
- trakke i salatengjere eller seie noko uhøveleg;
dumme seg ut - trakke opplage spor eller veg i terrreng eller snø
- trakke opp ein sti;
- han trakka opp ei skiløype
- trakke oversetje foten feil slik at ein skar okla
- trakke påbehandle nokon dårleg og nedverdigande
- ho trakkar på folk;
- han kjende seg trakka på;
- ein må ikkje la seg trakke på;
- dei ville ikkje bli trakka på