Artikkelside

Nynorskordboka

tillit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
kjønn	eintal		fleirtal
kjønn	ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
hankjønn	ein tillit	tilliten	tillitar	tillitane
hokjønn	ei tillit	tillita	tilliter	tillitene

Opphav

norrønt tillit n ‘syn, omsyn, vørdnad’, av norrønt líta ‘sjå’; samanheng med lite ( og lit (

Tyding og bruk

det å lite på, trøyste seg til;

Døme

ha (full) tillit til noko(n);
syne tillit