Nynorskordboka
tidtrøyte
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tidtrøyte | tidtrøytet | tidtrøyte | tidtrøyta |
Opphav
av norrønt þreyta, opphavleg ‘få til å tryte (4, ta slutt’Tyding og bruk
Døme
- eg har kryssord til tidtrøyte