Nynorskordboka
tekkje 2, tekke 4
tekkja, tekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tekkaå tekke | tekker | tekte | har tekt | tekk! |
| å tekkjaå tekkje | tekkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tekt + substantiv | tekt + substantiv | den/det tekte + substantiv | tekte + substantiv | tekkande |
| tekkjande | ||||
Opphav
norrønt þek(k)jaTyding og bruk
- leggje tak på eit hus
- dekkje eller kle hustak med eit lag av noko (til dømes torv eller steinheller)
Døme
- tekkje taket med fliser