Artikkelside

Nynorskordboka

sørpe 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei sørpesørpasørpersørpene

Opphav

truleg samanheng med saur

Tyding og bruk

  1. våt masse av smeltande snø eller is;
    Døme
    • vegen var ei einaste sørpe;
    • bussen spant i sørpa
  2. oppbløytt fôr til dyr av hakkels, høy eller korn;