Artikkelside

Nynorskordboka

særmerke 1

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit særmerke	særmerket	særmerke	særmerka

Tyding og bruk

eigenskap, måte å vere på som merkjer noko eller nokon ut;

karakteristisk drag (8);

særhått, særpreg

Døme

glastaket har vore eit særmerke for bygget