Nynorskordboka
svindle
svindla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svindlaå svindle | svindlar | svindla | har svindla | svindl!svindla!svindle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svindla + substantiv | svindla + substantiv | den/det svindla + substantiv | svindla + substantiv | svindlande |
Opphav
frå tysk; samanheng med svime (1Tyding og bruk
fare med svindel;
bedra, bløffe, jukse lure (1, 5), snyte (2, 2)
Døme
- svindle til seg store summar;
- svindle godtruande personar