Nynorskordboka
sveipe
sveipa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sveipaå sveipe | sveiper | sveipte | har sveipt | sveip! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sveipt + substantiv | sveipt + substantiv | den/det sveipte + substantiv | sveipte + substantiv | sveipande |
Opphav
norrønt sveipa; samanheng med svipeTyding og bruk
- fare laust og raskt over noko
Døme
- sveipe over noko med auga;
- talaren sveipa innom fleire saker
- leggje (eit lett og mjukt stoff) tett ikring noko og dekkje det;vikle inn i
Døme
- sveipe eit spedbarn;
- ho sveipte jakka om seg;
- heia låg sveipt i skodde
- rive til seg;fate, gripe
- reinse farvatn for miner (2