Nynorskordboka
subtrahere
subtrahera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å subtraheraå subtrahere | subtraherer | subtraherte | har subtrahert | subtraher! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| subtrahert + substantiv | subtrahert + substantiv | den/det subtraherte + substantiv | subtraherte + substantiv | subtraherande |
Opphav
av latin sub- og sumere ‘ta’; jamfør sub-Tyding og bruk
Døme
- å utføre rekneoperasjonen 8 – 4 = 4 er å subtrahere;
- elevane fekk i oppgåve å subtrahere 2 frå talet 12