Nynorskordboka
styrte
styrta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å styrtaå styrte | styrtar | styrta | har styrta | styrt!styrta!styrte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| styrta + substantiv | styrta + substantiv | den/det styrta + substantiv | styrta + substantiv | styrtande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- falle, rase, strøyme (ned)
Døme
- flyet styrta i havet;
- styrte ned;
- elva styrta utfor stupet