Nynorskordboka
strøk, strok
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit strok | stroket | strok | stroka |
eit strøk | strøket | strøk | strøka |
Opphav
av strykeTyding og bruk
- det å stryke (1);drag med pensel, boge eller liknande
Døme
- eit strøk over kinnet;
- famlande strøk med bogen
- som etterledd i ord som
- bogestrøk
- nedstrøk
- oppstrøk
- pennestrøk
- lag med måling eller liknande
Døme
- ha på eit strøk måling
- det at noko fer gjennom eller forbi;svakt drag
Døme
- eit strøk av vind;
- eit strøk av nervøsitet
Døme
- i visse strøk av landet;
- grisgrendte strøk
- som etterledd i ord som
- dalstrøk
- fjellstrøk
- kyststrøk
Døme
- kjenne alle i strøket
- sentralt område i ein by;gate, veg
Døme
- sjå nokon på strøket;
- spasere på strøket